Brexit - konsekvenser for norsk treindustri?
31. oktober skal Storbritannia ut av EU. Det er ennå uklart om det blir en "hard brexit", altså uten en avtale mellom Storbritannia og EU, eller om man får en mykere overgang.
Brexit med avtale
Dersom Storbritannia går ut av EU med en avtale er konsekvensene ventet å bli mindre. Partene har forhandlet om en avtale og dersom denne blir gjeldene vil Storbritannia i en overgangsfase fram mot desember 2020 bli behandlet som om de var et EU/EØS-medlem. Regjeringen skriver på sine nettsider at Norges forhold til Storbritannia i liten grad vil endres dersom brexit skjer på grunnlag av en avtale mellom EU og Storbritannia.
Hard brexit
Dersom Storbritannia går ut av EU uten en avtale vil landet fra dag 1 ikke lenger behandles som EU-medlem eller part i EØS-avtalen. Dette vil medføre betydelig større konsekvenser.
NHO har utarbeidet følgende fem kontrollspørsmål bedriftene bør gå gjennom:
1. Kan bedriften bli berørt av en hard brexit?
2. Er bedriften involvert i varestrømmer som går til eller fra Storbritannia via EU?
3. Har bedriften tidskritiske leveranser som kan bli berørt av grensekaos og forsinkelser ved grensen?
4. Kan det oppstå juridiske komplikasjoner knyttet til forsikringer, kontrakter, godkjennelser, sertifikater etc.?
5. Har bedriften personell som er bosatt i Storbritannia og som er innleid eller arbeider på prosjekter i Norge?
Les om NHOs råd til bedrifter om Brexit her.
Spesielt for byggenæringen og trebasert industri
I hovedsak kan vi dele inn i to typer utfordringer som kan oppstå dersom man får en Brexit uten avtale:
1. Tollmessige handelshindre:
Når det gjelder toll er det laget en avtale mellom Storbritannia og Norge slik at det ikke blir ny toll på varer pr. nå. Under et «no-deal» vil det imidlertid bli innført toll og nye tollprosedyrer i handelen mellom Storbritannia og EU. Dette vil skape kapasitetsutfordringer og antagelig føre til store forsinkelser på grensene, noe som også vil ramme norske selskaper.
2. Ikke-tollmessige handelshindre:
Hvis Storbritannia forlater EU uten avtale vil ikke landet være bundet av EUs tømmerforordning. Import til Storbritannia fra EU og EØS-land vil bli underlagt samme krav som ved import til Storbritannia fra land andre steder i verden. Det innebærer at de som importerer tømmer og trevarer får krav om å utføre "due diligence", altså system for å dokumentere at det de importerer kommer fra lovlig hogd tømmer og ikke bidrar til avskogning m.v. I EUs tømmerforordning påligger dette kravet kun de som først bringer tømmer og treprodukter i omsetning på EØS-markedet (i Norge ofte skogeiersamvirkene). De som handler med varer som allerede er plassert i markedet må kun identifisere hvem de har kjøpt av og hvilke forhandlere det er solgt videre til.
Slik Treindustrien forstår det vil britiske importører som handler fra EU/EØS nå måtte gjennomføre "due dilligence"/system for tilbørlig aktsomhet, på lik linje med varer de i dag importerer fra andre steder i verden. Som følge av dette kan det være importørene vil etterspørre mer dokumentasjon og informasjon fra sine leverandører. Tilsvarende vil gjelde ved import av treprodukter fra Storbritannia til Norge.
Les mer om hva britiske myndigheter skriver om det her og her.
Byggevareforordningen regulerer omsetningen av byggevarer i EU/EØS-området. Storbritannia vil ikke lenger omfattes av denne. Norske virksomheter som importerer fra Storbritannia skifter rolle fra "distributør" til "importør". Det innebærer strengere forpliktelser til kontroll og utarbeidelse av produktdokumentasjon. For norske virksomheter som eksporterer til Storbritannia vil det trolig bli endringer på sikt. Storbritannia har informert om at de i en tidsbegrenset periode aksepterer byggevarer som oppfyller kravene i EØS-regelverket, og at disse kan omsettes. Alle eksisterende harmoniserte standarder (f.eks produktstandarder for konstruksjonstrevirke, limtre, styrkesortert skurlast og høvlet etc) vil bli fastsatt som UK-standarder. Derfor vil produkter som er merket med CE-merke og har ytelseserklæring etter disse standardene i byggevareforordningen bli akseptert i en overgangsperiode. Hva som skjer på litt lengre sikt er usikkert. Når det gjelder produkter som ikke omfattes av en harmonisert standard (for eksempel skurlast som ikke er sortert med tanke på styrke) har vi ingen informasjon om at det vil bli noen store endringer der pr. nå (utover evnt. endrede dokumentasjonskrav knyttet til aktsomhetsvurdering).
Les mer om hva DiBK skriver om dette her.
Les hva britiske myndigheter skriver om dette her.
Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan Brexit vil slå ut. Man er nødt til å ha en viss fleksibilitet for å sørge for forsyning av varer og holde hjulene i gang. Generelt vil trolig en del i starten fortsette som før, mens vi på sikt kan forvente nye regelverk og krav.