Bilde Støren 3.jpg

Ba politikerne få fortgang i klimakrav til byggenæringen

Still klimakrav til byggenæringen og legg til rette for kompetanseutvikling og rekruttering. Dette var budskapene til politikerne da Treindustrien og Støren Treindustri inviterte til bedriftsbesøk i Trøndelag.

Politikere fra alle tre forvaltningsnivå var til stede sammen med aktører fra byggenæringen og kompetansemiljøer. Fra den trønderske stortingsbenken møtte Jorodd Asphjell (Ap), Kirsti Leirtrø (Ap), Heidi Greni (Sp) og Sivert Bjørnstad (Frp). Fra fylkespolitikken deltok Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) og fra Midtre Gauldal kommune varaordfører Bjørn Egil Enge (H). 

Hurdalsplattformen har mål om økt videreforedling av ressurser i Norge. Det ligger store muligheter i å ta skogen i bruk. Industrielle løsninger med prefabrikasjon gir effektiv produksjon og gode løsninger ut til byggenæringen.  

- I produksjonshallen får vi bedre kontroll over byggeprosessen, noe som gir oss muligheten til å planlegge materialbruken bedre og redusere svinn. Det er bra for klimaet, og gir gode arbeidsforhold under tak, sa Rune Johnsen, administrerende direktør i Støren Treindustri. 

Han understreket behovet for rekruttering av nok kompetent arbeidskraft framover og utvikling av kompetanse næringen trenger. Støren Treindustri har tatt en aktiv rolle i dette og har gode erfaringer gjennom Trøndelagsmodellen og tidlig praksisrettede utdanningsløp. 

- Vi gir intern opplæring i bedriften fram mot fagbrev som tømrer. Vi ser at det å starte med praktisk læring på jobb fungerer veldig godt, sa Johnsen. 

Også entreprenørene som deltok vektla rekruttering til næringen som et viktig oppfølgingspunkt. 

Daglig leder i Børset & Bjerkset Entreprenør Arne Norbotn fortalte om deres satsing på å rekruttere lokalt.  

 - Vi ser store muligheter i lokalt samarbeid med både andre bedrifter og kommunen. Det gir oss mange fortrinn, hvor vi målrettet og effektivt leverer solide løsninger til kunden. 

- Vi samarbeider med lokale skoler for å rekruttere inn folk, både til oss selv og bransjen forøvrig. Vi har til enhver tid en lærlingeandel på 10–12 prosent. I tillegg har vi også rundt 10–15 utplasseringselever. Vår erfaring er at kortreist arbeidskraft gir oss et konkurransefortrinn. Det har vi spesielt merket under pandemien, fortalte Norbotn. 

Byggenæringen etterlyser strengere klimakrav 

Et felles budskap fra både treindustrien, entreprenørene og arkitektene var behovet for strengere krav til byggenæringen for å bidra til klimagassreduksjoner. Treindustriens administrerende direktør Heidi Finstad, oppfordret politikerne til å sørge for at det kommer konkrete krav til klimagassreduksjoner i byggeregelverket.  

- Regelverket må benyttes til å stille klimakrav til bygg hvor det stilles konkrete krav til utslippsnivå. I tillegg må offentlige innkjøp stille høye miljø- og klimakrav og bidra til innovasjon, sa Finstad. 

Treindustrien trakk også fram behov for målrettede virkemidler for stegvis energioppgradering av bygg og mulighetene  det gir for å spare energi i boliger og bygg. Slik kan både vanlige folk og bedrifter bidra for å redusere energibruken og samtidig skape jobber.   

- Levetiden på bygg må forlenges, det sparer ressurser og det reduserer presset på verdifulle arealer som matjord sa Finstad.  

Også EBA kom med et klart og tydelig budskap og pekte særlig på krav i byggeregelverket for å få ned klimagassutslippene fra byggesektoren. 

– Bransjen vil enkelt og greit ha høyere krav. De teknologiske løsningene for å nå klimamålene finnes i dag. Vi trenger ikke noen revolusjon, men tydelige krav og forventninger til byggeprosjekter, sa Audun Otterstad, direktør i EBA Trøndelag. 

Politiske refleksjoner 

Politikerne var lydhøre, og alle pekte på de store mulighetene som treindustrien representerer. Heidi Greni (Sp) hadde forståelse for ønsket om tydelige miljøkrav, men poengterte at man ikke måtte innføre krav som fikk utilsiktede virkninger. Jorodd Asphjell (Ap) understreket regjeringens satsing på skog- og trenæringen slik det er nedfelt i Hurdalsplattformen. Treindustrien har dermed forventninger til konkrete tiltak i kommende statsbudsjett.