Høring i Finanskomitéen

Se video fra høringen her

Treindustriens betydning; avhengig av synergier mellom sektorer

Norge vil ikke nå klima- og miljømål uten at skogen videreforedles og tas i bruk. Treindustrien spiller en nøkkelrolle for industri- og næringsutvikling for flere andre sektorer, byggenæringen, transportsektoren og for prosessindustrien. Produkter, biprodukter og sidestrømmer fra treindustrien må inngå som løsning for å nå klimamål. Overgangen til sirkulær økonomi forutsetter at også byggenæringen øker bruken av fornybare ressurser, da er treindustrien sentral. Industrielt trebyggeri har store muligheter, også i eksportsammenheng.

Særlig to forhold knyttet til Statsbudsjettet 2018 fremheves:

Forutsigbare rammebetingelser - maskinskatt

Regelverket for eiendomsskatt med store svakheter gir uforutsigbarhet og konflikter som følge av reglenes skjønnsmessige innhold. Varierende satser fra kommune til kommune og fra år til år er uholdbare ramme-betingelser for industriutvikling. Maskinskatten belaster bedriftene uavhengig av lønnsomhet og driftsresultat. Situasjonen skaper konkurransevridning mellom bedrifter, og kommuner. Det er problematisk at regelverket undergraver prinsipper om likebehandling. Norge taper i tillegg investeringer til konkurrerende land som følge av uforutsigbarheten som følger maskinskattebelastningen på maskiner og utstyr. Rettsvesenet, kommuner og bedrifter belastes med kostnadskrevende prosesser fordi Stortinget ikke rydder opp i regelverket. Dette medfører tapte investeringer i ny industri, og svekker konkurranseevnen og lønnsomhet i eksiterende. Treindustriens bedrifter er preget av små marginer, men har aldri hatt større markedsmuligheter også med tanke på eksport.

• Ved å ta produksjonsutstyr og -installasjoner ut av grunnlaget, blir eiendomsskatten det den prinsipielt bør være: en skatt på grunnarealer og bygg.

Samferdsel – alvorlig konkurransevridning, modulvogntog – 10 korte prioriterte strekninger

Norge har et naturgitt handikap som følge av norsk topografi, sammenlignet med våre konkurrenter. Uansett satsing på jernbane og kai, vil Norge alltid være avhengig av en viss transport på veg. Satsing på sammen-hengende industristrekninger må prioriteres høyest i handlingsprogrammet for å følge opp NTP. Utnytting av vegnettets kapasitet er essensielt for å redusere kostnader og miljøbelastning i form av færre transporter. Åpningen for modulvogntog i Norge har medført at utenlandske konkurrenter passerer 12 grenseoverganger på stamvegnettet direkte inn til markedet.

Vegstrekninger (fylkes- og kommunale veier) fra norske bedrifter og inn til det samme riksvegnettet er ikke åpnet for modulvogntog type 1 som er i bruk i Norge. Type dimensjonerende kjøretøy er ikke egnet for norsk vegnett. I tillegg er det ikke ved dimensjonering av rundkjøringer og kryss tatt tilstrekkelig hensyn til nærings-trafikken. Dette er med på å eskalere utfordringene med økende råvareeksport på bekostning av videre-foredling i Norge.

Industristrekninger oppfyller ikke kriteriene for åpning av valgt type modulvogntog, både på fylkesvegnettet og på riksvegnettet. Foreløpige vurderinger viser at det er vesentlige kostnader knyttet til Handlingsprogrammet 2018-2023 som det ikke er tatt høyde for i Nasjonal transportplan 2018– 2029. Statens Vegvesen arbeider med mulige løsninger, både tekniske og kontrollmuligheter, for å åpne en større andel av vegnett uten konsekvenser for trafikksikkerheten.

Treindustrien, BNL, Norsk Industri, Skogeierforbudet, Norskog, Norges Lastebileierforbund, Fellesforbundet, MEF, NiBio, NHO logistikk og transport, og TFB har i henvendelse av 27. juni 2017 til Samferdselsministeren bedt om:

Det må iverksettes tiltak snarest som åpner for modulvogntog som er tilpasset norske forhold:  

- Sørge for løsning gjennom regelverket (tilpasse veilistene)

- Sette av 50 millioner for tilpasninger av infrastruktur (kryss, rundkjøringer, vegmerking, skilting, lysregulering etc.)

Utover disse to forholdene vises det til NHO, BNL og til Verdikjeden Skog og Tre sine innspill.