Høring av nytt direktiv for mellomstore forbrenningsanlegg

25.10.16

Høringen omhandler et nytt direktiv for mellomstore forbrenningsanlegg (1-50 MW) vedtatt EU i november 2015. Direktivet gir grenseverdier for utslipp til luft av støv, nitrogenoksider og svoveldioksid. Direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Miljødirektoratet utreder nå konsekvensene av direktivet ved gjennomføring i Norge.

Miljødirektoratet ønsker innspill fra bransjene om dette og har sendt direktivet på en høring med frist for tilbakemelding innen 13. oktober 2016. Gitt kort høringsfrist har det ikke vært mulig for Treindustrien å sende svar iht. denne tidsfrist. Treindustrien mener at konsekvenser for våre medlemmer er vesentlige, og ber om at vårt innspill hensyntas.

Om Treindustrien og sammenhengen i verdikjeder

Treindustrien er en bransjeorganisasjon for produsenter av trelast og andre trebaserte byggematerialer, har 90 medlemsbedrifter, og organiserer vel 90 % av den norske produksjonskapasiteten på området. Bedriftene er lokalisert nær råvaren (skogen) og et flertall utgjør hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Treindustrien består av trelastindustri, limtrefabrikker, impregneringsverk og produsenter av andre trebaserte bygge- og emballasjeartikler.

Treindustriens tømmertakende medlemsbedrifter har alle biofyringsanlegg som produserer termisk energi til tørking av trelast og oppvarming av produksjonslokaler. Det er noen få som i tillegg leverer ekstern fjernvarme i sine nærområder.

Treindustrien er også en viktig leverandør av halvfabrikata til annen treforbrukende industri og av råvarer til treforedlings-, sponplate- og fiberplateindustrien og, som nevnt, produsenter av bioenergi. Treindustrien er en del av den skogbaserte verdikjeden hvor det er gjensidig avhengighet mellom aktørene.

Til produksjon benyttes sagtømmer som utgjør ca. 60 % av tømmerandelen ved avvirkning. Sagtømmer er den beste kvaliteten tømmer med høyest pris, mens ca. 40 % som er massevirke har en sekundær kvalitet med lavere pris enn sagtømmer. Massevirke benyttes av treforedlingsindustrien til deres produksjon som medfører en gjensidig avhengighet mellom treindustrien og treforedlingsindustrien.

Etter nedleggelse av treforedlingsindustri de senere år i Norge, er det kritisk å bidra til lønnsom avsetning av massevirke og sidestrømmer. Lønnsomhetsutfordringer blant treindustriens medlemmer får direkte konsekvenser for treforedlingsindustrien og motsatt. Bedret lønnsomhet i treindustrien er en forutsetning for bærekraftig utnyttelse av norske skogressurser.

Om aktuelle direktiv:

Alle fyringsanlegg er designet for å fyre rent tre som biprodukter fra trelastproduksjonen. Bark, rå sagflis og noe tørrflis med gjennomsnittlig fuktinnhold på 50 til 60 %. Effekten på anleggene er fra 2 til 15 MW. De fleste er under 5 MW, men 6 -7 stk. har fyringsanlegg over 5 MW.

Når det gjelder utslippskravene er det støvkravet som er mest utfordrende å tilfredsstille. De fleste produksjonsenhetene har fyringsanlegg med effekt under 5 MW, og tilfredsstiller dagens norske rensekrav på 225 mg/Nm3 ved 6 vol-% O2, med rensing i multycyklonfilter.

Dersom utslippskravet skjerpes til 50 mg må bedriftene investere i nytt renseutstyr. For enheter som fyrer med fuktig brensel vil ettermontering av elektrofilter være den mest aktuelle løsningen. Dette vil føre til en ekstra kostnad på ca. kr 4 mill. pr. produksjonsenhet. I tillegg må det være plass for et nytt filter. Filteret blir i de fleste tilfeller plassert ute.

Produksjonsenheter med fyringsanlegg over 5 MW har i dag et rensekrav på 75 mg. Dette kravet er vanskelig å tilfredsstille med rensing i multicyklon, og de fleste har derfor installert elektrofilter som er designet for 75 mg. Noen bedrifter har nedskalert sine anlegg til under 5 MW for å unngå å investere i elektrofilter.

Når det gjelder driften av multicyklon og elektrofilter, vil det være krav til kompetanse på anleggene som ikke finnes i dag, både ift. multicyklon og elektrofilter. Dette vil kunne medføre høyere driftskostnader. En viss slitasje over tid vil føre til at nødvendige reinvesteringer må påregnes. Kostnaden på elektrofilter er 10 ganger større enn på multicyklon.

Andre momenter:

Investeringer vil ikke påvirke produktiviteten.
Bioenergianleggene i EU ligger ofte i mer tettbefolkede og bynære områder enn våre sagbruksbedrifter.
Energiprisene i EU er høyere og det er enklere å forsvare større investeringer.
For nye anlegg som må tilpasse seg regelverket fra desember 2018 vil en tilpasning til nytt EU-direktiv bli kritisk.
Konsekvensene ved en tilpasning til et eventuelt nytt EU-direktiv vil bli ekstra økonomisk belastning for de fleste av våre medlemsbedrifter. Denne situasjonen vil igjen påvirke verdiskapingen i hele den skogbaserte verdikjeden, hvor gjensidig avhengighet mellom alle ledd i verdikjeden gjelder.

Treindustrien stiller seg til disposisjon for ytterligere informasjon.