Innspill til avfallspolitikken og sirkulær økonomi

Treindustrien har sendt en uttalelse til "Stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi".

Klima- og miljødepartementet har bedt om innspill til stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi. Regjeringen har også tatt initiativ til å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi. Økende ressursknapphet, ulik fordeling av ressursene, befolkningsøkning og global oppvarming krever overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi. 

Treindustrien legger til grunn at sirkulær økonomi forutsetter økt bruk av fornybare ressurser og er basert på gjenbruk, reparasjon, oppussing, design, forbedring og materialgjenvinning hvor produktene og ressursene de består av blir høyt verdsatt.

Bioøkonomi er produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, materialer og bioenergi. Kjernen i bioøkonomien er et skifte fra fossile hydrokarboner til bærekraftig produksjon og foredling av fornybare hydrokarboner.

Det er på dette grunnlag viktig at Regjeringen ser sirkulær økonomi og bioøkonomi i en sammenheng for å nå Norges ambisiøse klima- og miljømål.

 

Overskudd av fornybare ressurser

Et mål med overgang til en sirkulær økonomi er økt bruk av fornybare ressurser. Dette forutsetter at norske fornybare ressurser som skog må være en del av løsningen. I dag avvirkes i underkant av 40 % av tilveksten av skog i Norge. Økt bruk av skogsråstoff som fornybar ressurs og erstatning av fossile kilder har avgjørende betydning for å redusere klimautslipp. Alt som kan lages av olje kan i prinsippet også lages av skog.

 

Treindustrien – fremtidens industri

Treindustrien organiserer produsenter av trelast og andre trebaserte byggematerialer og organiserer vel 90 % av den norske produksjonskapasiteten på området. Treindustrien er en del av byggenæringen. Både produksjon, og produktene som er bygningsmaterialer, baseres på fornybare ressurser. Energien til produksjon fordeler seg som følger: 72 % bioenergi, 25 % vannkraft og 3 % fossilt brensel. Treindustrien er også en del av Verdikjeden Skog og Tre.

 

Ressursutnyttelse og synergier mellom sektorer

Treindustrien benytter sagtømmer til produksjon av bygningsmaterialer, som utgjør ca. 60 % av tømmerandelen ved avvirkning. Sagtømmer er den beste kvaliteten tømmer med høyest pris, mens ca. 40 % er massevirke som er sekundær kvalitet med lavere pris enn sagtømmer. Massevirke benyttes av treforedlingsindustrien til deres produksjon. Det er en gjensidig avhengighet mellom treindustrien og treforedlingsindustrien.

Dette innebærer at det må være avsetningsmuligheter for sagtømmer for å kunne sikre tilgang på massevirke, og motsatt. I dag utnyttes ikke råstoff, restråstoff og sidestrømmer optimalt, verken i treindustrien, fiskerinæringen eller i landbrukssektoren som eksempler.

Bedre råstoffutnyttelse gjennom en sirkulær økonomi vil øke verdiskapingen i Norge, og ikke minst fremme miljøriktige og bærekraftige løsninger. Både i prosessindustrien, innenfor transportsektoren og i byggenæringen vil skogbasert råstoff være nødvendig for å nå klima- og miljømål som settes for 2050. Som eksempel kan nevnes at i dag kommer mesteparten av karbonholdige innsatsfaktorer i prosessindustrien fra fossile kilder som petrolkoks og kull. Karbon fra fornybare kilder som trekull og treflis kan erstatte fossilt kull.

I Veikart for prosessindustrien foreslås en rekke tiltak for at Norge fortsatt skal være vertsnasjon for industri. Uten disse rammebetingelsene vil det være en reell risiko for karbonlekkasje og dermed økte globale klimagassutslipp. Nedleggelser i Norge vil gi økt produksjon i land med svakere klimaregulering. Ved å se synergier mellom ulike industrier og sektorer økes norsk konkurransekraft hvor en sirkulær økonomi kan utvikles.

 

Tre i bygg og sirkulære kvaliteter

Økt bruk av tre i bygg vil bidra til store utslippsreduksjoner som følge av substitusjonseffekt som gir reduksjoner av CO²-utslipp. I tillegg lagres det ca. 0,8 tonn CO² pr. kubikkmeter tre. Trevirke er et fornybart materiale som gir fleksibilitet. Egenskapene gjør at bygningene kan tilpasses i takt med stadige endringer i brukerbehov. Disse egenskapene gjør at trebaserte produkter er naturlige i en sirkulær økonomi. Treindustrien har en avgjørende rolle for å oppnå positive klimaeffekter basert på overskudd av biomasse fra skogen. Om ikke sagtømmer finner sin optimale anvendelse i markedet, vil ikke potensialet i norsk skog som fornybar ressurs kunne utnyttes i andre sektorer som må være en del av løsningen for å utvikle en sirkulær økonomi.

 

40 prosentnæringen

BAE-næringen er Norges største fastlandsnæring målt i verdiskaping (2013). Den totale omsetningen var på 963 MNOK og den totale verdiskapingen på 317 MNOK (Espelien, A., Theie, M.G. og Bygballe. L. (2015). En verdiska­pende BAE-næring. Forskningsrapport nr. 1 - 2015. Handelshøyskolen BI.)

Byggenæringen er fragmentert hvor hele 90 % av bedriftene har færre en 10 ansatte. Dette medfører at myndighetene bør ta en utviklingsledelse og bruke sine ulike roller aktivt for å fremme innovasjon i en vesentlig sektor for Norge, både når det gjelder verdiskaping og klima- og miljøaspekt.

Bygg-, eiendoms- og anleggssektoren bruker på verdensbasis nær 40 % av alle ressurser, herunder materialer og energi. 36 % av klimagassut­slippene globalt kan skrives tilbake til sektoren. Direkte utslipp fra byggenæringen utgjør en vesentlig del av norske utslipp. Det offentlige kjøper omkring 35 % av næringenes leveranser.

Det langsiktige målet er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Det grønne skiftet må innebære økt verdiskaping med mindre samlet miljøbelastning. Endringene som det grønne skiftet krever gir store markedsmu­ligheter for byggenæringen og for samfunnet som nyter godt av næringens leveranser og tjenester.

Det må føres en politikk som medfører at byggesektoren bidrar til mer bærekraftig og effektiv bruk av ressurser. Politikkutformingen må medføre en overgang fra "bruk og kast"-samfunnet til gjenbruks- og gjenvinningssamfunnet.

Et godt hjemme­marked gir potensiale for at byggenæringen kan innta eksportposisjoner som gir økt verdiskaping i Norge. Norge har naturgitte konkurransefortrinn, en anerkjent byggeskikk, teknologi, kapitaltilgang og høy kompetanse. Sees disse forholdene i en sammenheng med overgangen til en sirkulær økonomi, kan Norge skape konkurransefortrinn som bidrar til å løse globale klima- og miljøutfordringer.

Økt satsing på kompetanse, seriøse bedrifter, industrialisering, standardisering, digitalisering, FoU og innovasjon styrker grunnlaget for at byggenæringen kan bidra til det grønne skiftet.

  • Det er nødvendig at offentlige bestillere foretar en dreining mot det grønne skiftet. Ved offentlige anskaffelser må det stilles krav og legges inn innovasjonsinsentiver knyttet til innkjøp.
  • Myndighetene har innflytelse gjennom endring av lover, regler og insentiver. Krav i forskrift til livsløvsvurderinger, økt bruk av fornybare materialer og gjenvinning er nødvendig. Materialer og løsninger med minst mulig klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser i et livsløpsperspektiv må velges i bygg- og anleggsprosjekter.
  • Markedsstimulering og utvikling av forbrukeratferd ved å fremme innovasjon gjennom plan- og reguleringsmyndigheter vil bidra til innovasjon og næringsutvikling.

 

Overgangen til sirkulær økonomi forutsetter:

  1. Økt bruk av fornybare ressurser må stimuleres.
  2. Materialer og løsninger med minst mulig klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser i et livsløpsperspektiv velges i bygg- og anleggsprosjekter.
  3. Ressursbruken må effektiviseres gjennom hele verdikjeden, fra råvare, transport, produksjon, driftsfasen, forbruk, avfallshåndtering og gjenvinning.
  4. Produktdesign og produksjonsprosesser må utvikles med mål om økt fleksibilitet, og løsninger som enkelt kan repareres, oppgraderes eller videreutvikles. Fornybare ressurser og klimabesparelser må ligge til grunn for prosessutvikling. 
  5. Det må legges føringer om sirkulære kvaliteter i alt som bygges, driftes, vedlikeholdes og forvaltes.
  6. Energiforsyning i bygg må være basert på fornybare energikilder.
  7. Drift av bygg- og anleggsplasser må være fossilfrie i 2030.
  8. Forvaltning av eksisterende bygningsmasse må fremme prinsippene i sirkulær økonomi.
  9. Det må utvikles ett sett med virkemidler for å påvirke forbrukermønsteret og markedet med mål om en sirkulær økonomi.

 

Satsing på næringsrettet forskning og innovasjon er påkrevd for å lykkes med omstilling til sirkulær økonomi.

Ved å stimulere til offentlige anskaffelser som bidrar til konkurranse, innovasjon og slik næringsutvikling hvor sirkulære kvaliteter fremmes, skapes muligheter for ny verdiskaping basert på prinsippene i bioøkonomi og sirkulær økonomi. Nasjonale miljømål som gir økt bruk av fornybare ressurser fremmer resirkulering, og gjenvinning er en forutsetning.

Markedene og teknologi alene vil ikke kunne sørge for det grønne skiftet og overgangen til mer bærekraftig økonomi. Markedene må stimuleres til å etterspørre bærekraftige løsninger basert på fornybare ressurser med lavest mulig klimagassutslipp. Juridiske virkemidler og incentiver må stimulere overgangen til en sirkulær økonomi. Samspill mellom sektorer vil gi norske konkurranse-fortrinn og sørge for økt bærekraft, og dette må gjenspeiles i politikkutformingen.