Innspill til biodrivstoff

Innspill til forslag om kunnskapsbasert og bærekraftig bruk av biodrivstoff fra Verdikjeden Skog og Tre

Vi viser til representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson ”Kunnskapsbasert og bærekraftig bruk av biodrivstoff”, dokument 8:21 S (2016-2017).

Alle de scenarier FNs klimapanel baserer seg på forutsetter økt hogst og økt bruk av biomasse globalt. Avvirkningen er forutsatt å øke med 51-200 prosent i scenariene klimapanelet utarbeidet i sin femte og foreløpig siste rapport. Bruken av moderne bioenergi må minst 5-dobles for å nå 2-gradersmålet. Hvis man ikke øke bruken av bioenergi utover en slik 5-dobling, må det gjennomføres andre tiltak for å nå 2-gradersmålet der kostnadene anslagsvis er 44-78 prosent høyere.

Norge hadde ifølge SSB et utslipp fra norsk territorium på 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015. Skal Norge nå sine forpliktelser om 40 prosent reduksjon av 1990-nivå innen 2030, må utslippene ned med minst 20,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig innen 13 år.

Innenfor ikke-kvotepliktig sektor er det enklest og billigst å gjennomføre utslippskutt i transport-sektoren. Det er enighet om at kuttene her må bli svært store for å kunne redusere de samlede utslippene tilstrekkelig til å innfri de målene Norge har foreslått i avtale med EU.

Biodrivstoff er nødvendig for å klare dette.

Alt biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet må oppfylle EUs bærekraftskriterier. Bærekrafts-kriteriene stiller strenge krav til råstoffets opprinnelse og til biodrivstoffets reduksjon av klimagass-utslipp sammenlignet med fossilt drivstoff. Klimagassutslippene regnes over hele livsløpet og inkluderer utvinning eller dyrking av råstoffet, foredling, transport, distribusjon, forbrenning, endringer i karbonlagre i jord og eventuelle utslippsreduksjoner som følge av forbedret landbruks-forvaltning.

Samlet sett må det dokumenteres en reduksjon i klimagassutslippene på minst 35 prosent sammenlignet med standardverdier for fossilt drivstoff definert av fornybardirektivet. Fra 1. januar 2018 økes dette kravet slik at utslippsreduksjonen minst må være 50 prosent for alt biodrivstoff. Biodrivstoff fra anlegg startet opp etter 5. oktober 2015 skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 prosent fra 1. januar 2017. Tilsvarende sporbarhet eller bærekraftskriterier er ikke-eksisterende for fossilt drivstoff.

For avansert biodrivstoff er kravene enda strengere. Avansert biodrivstoff produseres av råvarer som ikke kan benyttes som mat, slik som avfall, rester og celluloseholdig materiale som for eksempel trevirke og halm. Denne typen drivstoff har en klimagassreduksjon som ifølge bærekraftskriteriene ligger på mellom 70 prosent og 95 prosent.

1. Stortinget ber Regjeringen utrede nåværende og potensielt ressursgrunnlag for bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi og biodrivstoff i Norge.

Det er et betydelig rom for å øke bruken av norske skogressurser i Norge. Skogen kan erstatte utslippsintensive alternativer i en rekke anvendelser som økt bruk av tre i bygg, økt bruk av avansert biodrivstoff og økt bruk av tre som erstatning for fossilt baserte varer (eksempelvis bioplast).

I dag høstes om lag halvparten av den årlige tilveksten i den norske skogen. Tilsvarende tall for Sverige og Finland er henholdsvis 80 og 76 prosent. I følge NIBIO er det et bærekraftig grunnlag for å øke uttaket av tømmer fra norske skoger til 15 millioner kubikkmeter årlig, fra dagens 12 millioner. Utbygging av infrastruktur kan øke dette ytterligere.

Det er i tillegg rom for å utnytte skogavfall som topper og grener (grot) som i all hovedsak blir liggende igjen i skogen fordi lønnsomheten ikke er god nok per i dag. Grot utgjør 20 til 30 prosent av biomassen i granskog, og uttak av grot kan med dagens hogstnivå gi mellom 350 og 500 millioner liter avansert biodrivstoff.

Tall fra Treindustrien på tilgjengelig flis, spon, bark og avkapp fra norske sagbruk viser at disse ressursene alene kan gi 400 millioner liter avansert biodrivstoff. Tømmereksporten i 2015 utenom sagtømmer kunne tilsvart ytterligere 350 millioner liter. Det er ingen grunn til å frykte avskoging i Norge som følge av vedtatt biodrivstoffpolitikk.

Alt tømmer som kan bli til bygningsmaterialer vil fortsatt bli benyttet til dette selv med biodrivstoff-produksjon. Bygningsmaterialer lages av sagtømmer som markedet priser langt høyere enn betalingsvilligheten for råstoff til biodrivstoffproduksjon. Produksjon av bygningsmaterialer vil være mest lønnsomt og samtidig gi størst klimanytte. Nedleggelse av papirindustri har gjort Norge til en nettoeksportør av tømmer. Det er særlig massevirke og rester fra sagbrukene som sendes ut av landet. Dette gir økte transportkostnader og redusert lønnsomhet for skogeierne og sagbrukene. Biodrivstoffproduksjon øker verdien av restråstoffet og kan gi mer trelast og klimavennlige bygnings-materialer da det gir forbedret lønnsomhet for verdikjeden som helhet.

2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides en metodikk som gjør at karbongjeldproblematikken blir tatt hensyn til når klimaeffekten av biodrivstoff skal beregnes.

Karbonkretsløpet gjør at utnyttelse av biomasse til energi som regel omtales som karbonnøytralt fordi CO₂ som frigjøres ved forbrenning tas opp igjen når ny biomasse vokser opp. Såkalt karbongjeld oppstår når tidsforsinkelsen mellom utslippet og opptaket problematiseres samtidig som det ikke skilles på karbon som allerede er en del av kretsløpet (biogent karbon) og fossilt karbon som har vært ute av kretsløpet i lengre tid. FNs klimapanel er klare i sin tale på at klimaendringene og økt CO₂-konsentrasjon i atmosfæren hovedsakelig skyldes fossilt karbon som tilføres systemet og skaper ubalanse. Karbongjeldstudiene tar ikke høyde for forskjellen på midlertidige og permanente utslipp, og ser utelukkende på karbonet uten å se på sammenhengen med klimasystemet og effekten på den globale temperaturen.

Utvekslingen av karbon mellom atmosfæren, vegetasjon og havet er rask, og mindre enn hundre år. Fossilt CO₂ som tilføres atmosfæren vil derimot skape en ubalanse som varer så lenge som 12-14 000 år (Archer et al, 2009). Karbonopptaket i norske skoger er på 26 mill. tonn CO₂, tre ganger så stort som utslippene fra skog-, jordbruk og annen arealbruk (FAO, 2016). Skogbruket er dermed netto karbonnegativt. I tillegg vil nedkjøling som følge av endring i overflatens evne til å reflektere sollys (albedo) etter hogst, kunne redusere eller oppveie den midlertidige klimagasseffekten. Endring i albedo vil være sterkest på arealer med langvarig snødekke (Simmons, C. T. and H. D. Matthews, 2016).

Det vil være svært uheldig om et fokus på en kortsiktig karbongjeld bidrar til å forsinke utviklingen av verdikjeder som baserer seg på fornybare ressurser og dermed forlenger det varige uttaket av fossile karbonressurser.

3. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbeides en plan som inkluderer et behovshierarki som sikrer at tilgjengelige bioressurser brukes på en slik måte at klimanytten blir størst mulig.

Biomasse kan benyttes til svært mange ulike produkter, og markedet styrer hvilke anvendelser som er mest lønnsomme. Produksjon av avansert biodrivstoff foregår i bioraffineringsprosesser som gir mange produkter og sidestrømmer. Sidestrømmene utgjør en viktig del av verdien, og ofte en enda større del av klimanytten enn selve biodrivstoffet. Det er viktig å være klar over at ulike produksjons-prosesser gir ulikt utbytte av biodrivstoff og forskjellige sidestrømmer. Disse gir både substitusjons-effekter ved at de erstatter utslippsintensive og/eller petroleumsbaserte produkter, og de kan lagre karbon over svært lang tid.

Eksempelvis vil sidestrømmene i form av ligninpellets og biometan fra St1 sin planlagte bioetanol-fabrikk på Follum gi 3,5 ganger høyere utslippsreduksjon enn selve biodrivstoffet. Andre side-strømmer kan være biokull for lagring i jordsmonn eller lignin som dispergeringsmiddel i støp som kan lagre karbon i mange hundre år. Biodrivstoffproduksjon vil skape etterspørsel etter biobaserte produkter som i dag ikke utnyttes i Norge, skape norsk industri, og sørge for erstatning av fossil energi, fossile innsatsfaktorer og fossile produkter.

Økt etterspørsel etter biodrivstoff og andre produkter basert på mindreverdig råstoff vil også bidra til å øke lønnsomheten ved hogsten og således også bidra til at det tas ut ekstra sagtømmer.

Gevinsten ved økt bruk av biodrivstoff basert på skog er altså tredelt: 1) erstatter utslipp fra fossile kilder, 2) produksjonen av biodrivstoff innebærer også produksjon av andre produkter som i mange tilfeller vil ha enda større klimaeffekt, og 3) økt verdi på massevirke og restråstoff fra sagbrukene vil gjøre bruk av tre som byggemateriale mer konkurransedyktig.

Selv om det prinsipielt kan argumenteres for et behovshierarki er det vanskelig å se hvordan dette skulle utformes i praksis og hvordan dette skulle brukes til fra statens side å styre næringsaktørenes aktiviteter.

4. Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fase ut virkemidler som stimulerer til bruk av biodrivstoff med svært usikker eller negativ klimanytte.

Alt biodrivstoff som selges i Norge og omfattes av omsetningskravet er bærekraftsertifisert og reduserer utslippene i forhold til fossile alternativer. Det er viktig å stimulere til biodrivstoff med høyest mulig klimanytte, noe som gjøres gjennom delkravet til avansert biodrivstoff som har enda høyere dokumentert klimanytte. Samtidig er det også viktig å være klar over at det også finnes såkalt førstegenerasjons biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftskriteriene og reduserer utslippene i forhold til fossilt.

ILUC-direktivet som tar for seg utslipp fra indirekte arealbruksendringer er vedtatt i EU. ILUC-direktivet baseres på at produksjon av biodrivstoff et sted kan bidra til at annen landbruksproduksjon tar i bruk arealer et annet sted og dermed fører til klimagassutslipp for eksempel gjennom drenering av myr eller avskoging i tropiske strøk. ILUC er en tilnærming som brukes til å forenkle komplekse forhold i landbruket og inkluderer hypotetiske utslipp uten at de måles eller observeres. Dette fører til at biodrivstoff gjøres ansvarlig for ILUC uten mulighet til å kunne redusere eventuelle klimagass-utslipp eller arealendringer som skjer i andre sektorer. Summen av alle de teoretisk beregnede ILUC-utslippene vil ikke stemme med reelle utslipp knyttet til produksjon av biodrivstoff. Følgelig er ILUC et feilaktig og lite treffsikkert politisk virkemiddel. Implementering av ILUC vil sannsynligvis bidra til å fase ut landbruksbasert biodrivstoff og muligheten til å redusere de reelle utslippene ved å erstatte fossilt drivstoff som heller ikke omfattes av ILUC.

Verdikjeden Skog og Tre er opptatt av faktabasert utforming av biodrivstoffpolitikken, og vi mener at det finnes tilstrekkelig kunnskap for å trappe opp bruken av biodrivstoff i dag.

Det er viktig å sikre forutsigbare rammer for å utløse biodrivstoffproduksjon basert på norske skog-ressurser i Norge. Skal vi nå internasjonale og nasjonale klimamål er det sentralt å redusere klima-gassutslippene og bruken av fossile produkter så raskt som mulig. Biodrivstoff er en viktig del av løsningen.