Innlegg av Tina Sletbak-Akerø, Fagsjef for næringspolitikk og utvikling, Treindustrien 8. november 2021

Innlegget er publisert på bygg.no

Hvordan gjøre ombruk enkelt og trygt? 

Det er både riktig og viktig at innsatsen nå rettes mot en mer fornuftig ressursbruk i byggenæringen. Det er derfor positivt at myndighetene ser på hvordan regelverket kan tilpasses målene. I utkastet til nye energibaserte klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) som nylig var på høring lå det inne føringer om demonterbare løsninger med tanke på fremtidig ombruk. I høringen om dokumentasjon av brukte byggevarer etter forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) ser man på tilpasninger i regelverket for å gjøre omsetning av brukte byggevarer enklere. Treindustrien støtter intensjonen, men mener at også brukte byggevarer må dokumenteres for å ivareta både kvalitet og sikkerhet – og dermed også ombruksmarkedet framover. 

Nye materialer som produseres i dag må utvikles med kvalitet som gir lang levetid og som kan demonteres, flyttes og repareres. En viktig del av dette er å få på plass dokumentasjon og informasjon om byggevarenes egenskaper med tanke på lang levetid og fremtidig bruk og ombruk. Det krever digital sporbarhet, der man vet hvilke produkter som faktisk er bygget inn i bygget. Det vet vi dessverre lite om i dagens bygningsmasse. Det bør ses på hvordan det kan stilles krav om at produktdokumentasjon skal følge bygget gjennom levetiden. Dagens informasjon om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) må utvikles til FDVO. Det vil si veiledning til hvordan produktet skal håndteres for ombruk i fremtiden. 

Så er det selvsagt også behov for en bedre forvaltning av materialer som i dag blir til avfall. Her gjelder det å utvikle lønnsomme forretningsmodeller. Det er også utfordringer knyttet til dokumentasjon og testing. Nye byggevarer er underlagt byggevareforordningen som stiller strenge krav til å følge standarder og til testing av materialenes egenskaper. Samtidig må byggevarene være egnet til bruken de skal ha i bygget. For noen byggevarer er dette kritisk viktig. Konstruksjonstrevirke må for eksempel ha rett bæreevne og blir sortert etter kvalitet og styrke. Over tid kan materialene bli utsatt for ulike påkjenninger i bruk, ved riving/demontering og lagring som påvirker egenskapene. Dette er forhold produsenten ikke har kontroll over, og som gir behov for ny dokumentasjon av produktet ved re-salg. Vi ønsker mer ombruk, uten at kvalitet og sikkerhet settes på spill.  

Den som skal bruke byggevaren ser til produktdokumentasjonen for å gjøre vurderinger av om produktet er egnet til formålet og bidrar til at bygget oppfyller kravene i byggteknisk forskrift. Direktoratet for byggkvalitet foreslår å kunne omsette brukte byggevarer uten dokumentasjon. Treindustrien mener det kan bidra til useriøsitet i næringen og kan føre til utilstrekkelige vurderinger av brukte byggevarer. Hver bruker av varen vil gjøre vurderinger på sin måte, der aktørene vil ha svært varierende kompetanse og forutsetninger. Usikkerhet rundt hvordan varene skal dokumenteres vil ikke forsvinne. Forslaget om å gå bort fra dokumentasjonskrav er altså ikke så enkelt som det kan høres ut. Samtidig er det en utfordring at DiBK ikke kan føre markedstilsyn med produktene, slik man gjør med nye byggevarer. Tilsynsmyndigheten vil i praksis flyttes til kommunen som har ansvaret for byggesaken, og kommunene vil ikke ha nødvendige ressurser for oppfølging.  

Det er i dag en barriere for salg av brukte byggevarer at markedet ikke helt vet hvordan varene skal dokumenteres og eventuelt testes. DiBK foreslår som et alternativ 2 at brukte byggevarer kan omsettes hvis de oppfyller krav fastsatt i en tilfredsstillende teknisk spesifikasjon og er egnet til det den markedsføres til. Treindustrien mener det å få slike tekniske spesifikasjoner raskt på plass vil bidra til å få fart på ombruksmarkedet. For nye byggevarer er det en utfordring at man er prisgitt standardiseringsarbeid i Europa. Arbeidet med harmoniserte produktstandarder har stoppet opp og prosessene er ressurskrevende og trege. For brukte byggevarer, som ikke omfattes av byggevareforordningen, har man mulighet til å utforme nasjonale spesifikasjoner og standarder som vil være mulig å få på plass relativt raskt. Det må åpnes for ulike forretningsmodeller i verdikjeden for ombruk.  Treindustrien forslår at man ser på hvordan regelverket kan tilpasses slik at ansvaret for å utarbeide dokumentasjonen ikke må falle på den som tar varen ut av et bygg for å selge/gi den videre. Det bør være mulig å overføre til et annet ledd i verdikjeden for omsetning. Det viktige er at varen er dokumentert ved ankomst ny byggeplass, etter fastsatte spesifikasjoner. Dokumentasjonskravet bør knyttes til det formålet varen markedsføres til. Byggevareprodusentene kjenner sine produkter, materialenes egenskaper og testmetoder. Produsentene må derfor være med i arbeidet med å få på plass de tekniske spesifikasjonene for brukte varer, i samarbeid med myndighetene og standardiseringsorgan.    

Produsenter av nye materialer kan bli mistenkt for å frykte konkurranse fra ombruk når man ikke vil slippe opp i alle regler og krav. Men ombruksmarkedet er først og fremst en mulighet også for byggevareprodusentene. Prosjektet SirkTRE fikk nylig rundt 100 millioner kroner i støtte fra Grønn Plattform-satsingen. I sirkTRE vil produsenter i treindustri, skogeiere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, returselskap, eiendomsbesittere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan jobbe sammen. De omfattende prosjektene tar tak i barrierer, utviklingsbehov og praktiske løsninger for å få til ombruk av returtre i stor skala. Målet er å skape den helsirkulære verdikjeden for tre. I det ligger det store muligheter – for både bedre ressursforvaltning, klimabesparelser og verdiskaping.