Samferdsel

Transport er en viktig rammebetingelse for treindustrien og har stor betydning for norsk konkurransekraft. Frakt av tømmer inn til fabrikk og ferdigvarer ut til kunde utgjør til sammen en betydelig andel av kostnadene. Samferdsel er derfor et satsingsområde i Treindustrien for å fremme verdiskaping.

Når det gjøres knappe prioriteringer i samferdselspolitikken, må samferdselstiltak som fremmer verdiskaping i Norge prioriteres fremfor tiltak som fremmer råvareeksport. Transportløsninger må støtte opp om dagens industri og er dermed viktige rammebetingelser for ny industriutvikling i Norge basert på skog som råstoff. Forutsigbarhet og konkurransedyktige rammebetingelser er grunnlag for investeringer, derfor er gjennomføring av tiltak i Nasjonal Transportplan viktige.

Effektiv transport

Effektivisering av transporten, både miljømessig og økonomisk, krever at veinettets kapasitet utnyttes og inngrep i naturen minimeres. Det er et mål at gods transporteres kortest mulig på bil før det lastes om til jernbane, og at transport og omlasting optimaliseres. Bedre utnyttelse og enkle forbedringstiltak på dagens veier kan gi mye vei for pengene, og samtidig være gunstig for klimagassutslipp og natur.

For treindustrien som en del av skog- og trenæringen er det først og fremst fire tiltak som er viktige for å effektivisere transporten på vei:

Gjennomføre et program for å fjerne flaskehalser på fylkesveinettet slik at bruer kan åpnes for kjøretøy med høyere vekt. Det er svært viktig for å utvikle et helhetlig veinett, forutsigbarhet er viktigste grunnlag for investeringer i norsk industri. Siden oppstart av det såkalte "bruprogrammet" i 2018 er det forsterket mange bruer, såkalt "lavthengende frukter". Det gjenstår nå bruer som er dyrere å utbedre, men som vil gi stor effekt for å redusere både kostnader og klimagassutslipp. I ny NTP for 2025–2036 ligger det inne en videre satsing på utbedring av fylkesveinettet for tømmertransport på 480 millioner kroner. Treindustrien ser frem til gjennomføringen av denne satsingen som vil ha stor betydning også for frakt av ferdigvarer.
Åpne mer veinett for bruk av modulvogntog: Deler av tømmervogntognettet er åpnet for modul-vogntog. Potensialet for modulvogntog på veiene må utnyttes bedre, og en større andel av veinettet må åpnes for modulvogntog for å redusere klimagassutslipp gjennom færre transporter og økt lønnsomhet.
Nye kjøretøy med flere aksler og økte totalvekter: Det må legges til rette for at verdikjeden kan ta i bruk nye tekniske løsninger for effektiv og miljøvennlig transport i en internasjonal konkurransesituasjon. Eksempler på slike løsninger er 8- og 9-akslede kjøretøyer.
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier må reduseres: Økende vedlikeholdsetterslep på fylkesveier er en stadig økende utfordring, med store konsekvenser for transportøkonomien. Det må satses på tiltak som reduserer vedlikeholdsetterslepet.

Grønn landtransport

I tillegg til satsing på eksisterende veinett, utbedring av flaskehalser og mer effektiv transport må samferdselspolitikken også legge til rette for å ta i bruk nye typer kjøretøy og energibærere. Treindustrien støtter opp om målene og tiltakene i Grønt Landtransportprogram som skal bidra til å forsere det grønne skiftet innen næringstransport. Utrulling av lav- og nullutslippsteknologi på lette og tunge kjøretøy og maskiner, bruk av elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen er blant tiltakene som krever oppfølging av rammebetingelser, og der lade- og fylleinfrastruktur også er avgjørende.

Jernbane

På jernbane er det viktig at det offentlige tar ansvar for rammebetingelser. Godstransport må ikke tape for satsing på persontrafikk. Effektive terminalløsninger og raskere fremføring av gods på bane ved flere og lengre krysningsspor er prioritert for næringen.

Rammebetingelser: Det er et offentlig ansvar å sørge for konkurransedyktige rammebetingelser på bane for å utvikle norsk industri. Det er ikke akseptabelt for utvikling av konkurransekraft for norsk industri å øke avgifter knyttet til jernbane, dette strider mot forutsetninger for et grønt industriløft i Norge.
Kryssingsspor: På flere strekninger er framføringstiden i dag altfor lang på bane. Lav framførings-hastighet svekker jernbanens konkurranseevne kraftig. Siden persontrafikken på bane øker sterkt, er det viktig at kapasiteten bygges ut slik at godstrafikken ikke blir ytterligere svekket. Generelt er kryssings-spor det tiltaket som har størst betydning for å øke kapasiteten.
Terminaler: De ulike terminalene har ulik modenhet i prosess, både teknisk og planmessig. For skog- og trenæringen er en permanent tømmerterminal på Hauerseter og tilstrekkelig terminalløsning på Kongsvinger fortsatt prioritert. Effektive baneløsninger på Sørlandsbanen er en viktig faktor for å støtte opp om industriutvikling i denne delen av landet. Det er viktig å peke på forutsigbarhet og NTP som verktøy for satsing når det gjelder et grønt industriløft.